Slik bygger du en spørsmålsrekke som gir klare svar

Før du skriver ett eneste spørsmål, bør du kunne si i én setning hva publikum skal forstå etter samtalen. Det kan være hvordan en ny rutine fungerer, hvorfor et prosjekt endret retning, eller hva en kursdeltaker bør gjøre først. Skriv setningen øverst på arket og la den styre alt du velger å ta med. Spørsmål som ikke tjener den setningen, hører hjemme i en annen samtale.

Mange begynner motsatt vei og samler en lang liste med ting de er nysgjerrige på. Resultatet blir ofte en samtale som hopper mellom temaer, der gjesten rekker å svare kort på alt og aldri får utdypet det som betyr noe. Med et tydelig mål kan du stryke halve listen uten å miste noe viktig.

I praksis holder det med fire til seks hovedspørsmål for en samtale på ti til femten minutter. Det gir rom for oppfølging, og det gir deg ro til å lytte i stedet for å lete etter neste linje.

• Formuler målet i én setning før du skriver spørsmål
• Velg fire til seks hovedspørsmål for ti til femten minutter
• Stryk alt som ikke tjener målet

Et godt intervjuspørsmål er åpent, men ikke vagt. «Fortell om prosjektet» gir gjesten for mye å velge mellom, og svaret blir ofte en pent pakket oppsummering. «Hva var det første som gikk annerledes enn dere hadde planlagt?» peker mot et konkret øyeblikk, og da kommer det gjerne en liten historie med detaljer du kan bygge videre på.

Hold hvert spørsmål til én tanke. Når et spørsmål inneholder to, svarer gjesten som regel på den siste og glemmer den første. Hvis du merker at du skriver «og i tillegg», del spørsmålet i to og la den andre delen bli en mulig oppfølging.

Les hvert spørsmål høyt mens du skriver. Setninger som ser fine ut på papiret, kan bli tunge i munnen. Korte spørsmål med verbet tidlig er lettere å si og lettere for gjesten å følge, særlig i webinarer der lyden ikke alltid er perfekt.

• Én tanke per spørsmål
• Pek mot et konkret øyeblikk, ikke et helt prosjekt
• Les spørsmålet høyt før du beholder det

Rekkefølgen avgjør om samtalen oppleves som en reise eller en avkrysningsliste. Begynn med noe gjesten enkelt kan svare på, for eksempel hva vedkommende gjør og hva som førte til akkurat dette temaet. Da får gjesten varmet opp stemmen og roet nervene, og du får høre hvordan hun eller han formulerer seg.

Plasser de tyngste spørsmålene i midten, når begge er komfortable. Her stiller du spørsmålene om valg, vanskeligheter og lærdom. Mot slutten går du over til noe fremoverrettet: hva bør seeren gjøre, eller hva ville gjesten gjort annerledes neste gang.

Merk i manuset hvor du har lagt inn en bro mellom to spørsmål. En kort setning som «Det leder meg til noe annet du nevnte» gjør overgangen glidende, og den er lett å lese fra teleprompter uten at det høres innøvd ut.

• Åpne med et enkelt, kjent tema
• Legg de tyngste spørsmålene i midten
• Avslutt med noe fremoverrettet

Oppfølgingsspørsmål er det som får en samtale til å høres levende ut, og de lar seg forberede bedre enn mange tror. Under hvert hovedspørsmål kan du skrive to eller tre mulige veier videre: ett som ber om et eksempel, ett som ber om en grunn, og ett som tester om du har forstått riktig.

Disse korte formuleringene fungerer nesten alltid: «Kan du gi et eksempel?», «Hva gjorde du da?» og «Hvis jeg forstår deg riktig, så…». De krever ingen innøving og passer til de fleste temaer. Skriv dem inn som en liten rad under hvert hovedspørsmål, med mindre skrift, slik at øyet finner dem raskt.

Husk at oppfølging bare brukes hvis svaret trenger den. Hvis gjesten allerede har forklart det du lurte på, hopper du videre. Å lytte aktivt er viktigere enn å få brukt alt du har forberedt.

• Skriv to eller tre oppfølgingsveier under hvert hovedspørsmål
• Bruk små, gjenbrukbare formuleringer
• Hopp over oppfølging når svaret allerede er klart

Når spørsmålene sitter, formaterer du dem for opplesning. Hovedspørsmål settes i vanlig størrelse, med god luft før og etter, slik at du ser hvor et nytt avsnitt begynner. Oppfølgingsspørsmål settes i en annen farge eller innrykket, så de ikke blandes med det du faktisk skal si.

Bruk korte linjer, gjerne seks til åtte ord, og del setningen der du naturlig trekker pusten. En stor skråstrek eller en tom linje kan markere en pause der du venter på svar. Det hjelper deg å ikke fylle stillheten med unødvendige ord.

Skriv også inn en kort notat-linje med gjestens navn og tittel, slik at du uttaler dem riktig. Det er en liten ting, men det er ofte det som gjør at en gjest føler seg tatt på alvor fra første sekund.

• Hovedspørsmål i vanlig størrelse, oppfølging i egen farge
• Linjer på seks til åtte ord
• Pausemarkering der du venter på svar

Den raskeste måten å finne svake spørsmål på er å lese dem for en annen person. Be en kollega svare som gjesten og stopp når noe føles tungt, uklart eller for langt. Det du snubler i her, kommer du til å snuble i foran kamera.

Legg merke til hvor svarene blir korte og flate. Der trenger spørsmålet ofte et mer konkret anslag eller et tydeligere ankerpunkt. Der svarene blir lange og vandrende, mangler det kanskje en avgrensning, for eksempel «i løpet av det første året».

Etter prøvelesingen stryker du, omformulerer og setter rekkefølgen på nytt om nødvendig. Det tar ofte bare ti minutter, og forskjellen på samtalen er tydelig.

• Be en kollega svare som gjesten
• Noter hvor du snubler eller svarene blir flate
• Juster og stryk før opptak