Sjekkliste for intervjuspørsmål: slik vurderer du manuset før opptak

Før jeg leser et eneste spørsmål i et manus, spør jeg hva svaret skal brukes til. Et intervju i et webinar skal ofte gi deltakerne noe de kan handle på, mens et intervju i et undervisningsopptak skal forklare et begrep eller en arbeidsmåte. Hvis du ikke kan si formålet i én setning, blir spørsmålene sjelden skarpe.

Jeg ber kursdeltakerne skrive formålet øverst på arket, over første spørsmål. Deretter går vi gjennom rekken og krysser ut alt som ikke bidrar til akkurat det. Det er ubehagelig de første gangene, fordi mange spørsmål er skrevet av høflighet eller vane, ikke fordi noen trenger svaret.

Når formålet står klart, blir det også lettere å velge hva som skal kuttes hvis opptaket må bli kortere. Du vet hvilke spørsmål som bærer innholdet og hvilke som bare fyller tid. Det sparer deg for en hektisk omskriving rett før kameraet går.

Disse høstukene, når mange planlegger kursrekker og interne opplæringsopptak, er dette et godt tidspunkt å ta sjekklisten fram. Gjør det før du sender spørsmålene til gjesten, ikke etterpå.

• Kan formålet sies i én setning?
• Hvem skal ha nytte av svaret?
• Hva skal deltakeren kunne etterpå?

Det vanligste problemet jeg ser i innleverte manus, er spørsmål som egentlig er to eller tre. Hva gjorde dere først, hvorfor valgte dere det, og hva ville dere gjort annerledes? Gjesten svarer på det siste eller det som er lettest, og resten forsvinner.

Les hvert spørsmål høyt og tell hvor mange ting det ber om. Hvis svaret er mer enn én, del det opp. Du får flere spørsmål på arket, men hvert av dem gir et tydeligere svar, og opptaket blir lettere å klippe.

Se også på verbet. Spørsmål som starter med beskriv, forklar eller fortell om en konkret situasjon gir mer enn spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Lukkede spørsmål har sin plass, for eksempel for å bekrefte en fakta, men de bør være bevisste valg.

Sjekk til slutt at ingen spørsmål inneholder svaret. Når verten allerede har sagt det gjesten skulle si, blir intervjuet en høytlesing av vertens mening.

• Teller du bare ett spørsmål per setning?
• Starter spørsmålene med åpne verb?
• Ligger svaret skjult i spørsmålet?

Se på spørsmålsrekken som en liten fortelling. Den bør gå fra det enkle og konkrete til det mer reflekterte, slik at gjesten blir trygg før de vanskelige spørsmålene kommer. Et åpningsspørsmål om hvem gjesten er og hva de gjør, gir både deltakerne og gjesten et rolig utgangspunkt.

Test rekkefølgen ved å lese bare spørsmålene, uten svar, for en kollega. Hvis kollegaen kan gjenfortelle hva intervjuet handler om, henger rekken sammen. Hvis kollegaen spør hvorfor du plutselig hopper til et nytt tema, trenger du en overgang eller en omstokking.

Skriv gjerne inn korte overganger mellom temaene, en setning som sier at nå går dere videre til noe annet. Det hjelper tilhørerne, og det gir deg selv et tydelig punkt å lande på før neste spørsmål.

Legg det viktigste spørsmålet midt i første halvdel, ikke helt til slutt. Tiden tar ofte slutt før du tror, og da er det trygt at kjernen allerede er dekket.

• Går rekken fra enkelt til krevende?
• Kan en kollega gjenfortelle temaet?
• Er det en overgang mellom hvert tema?

Naturlige oppfølgingsspørsmål ser spontane ut, men de er ofte forberedt. Under hvert hovedspørsmål skriver jeg to eller tre mulige oppfølginger: en som ber om et eksempel, en som ber om en grunn, og en som tar svaret ett steg videre. Da slipper du å improvisere når du er mest anspent.

Oppfølgingene bør ikke stå like synlig som hovedspørsmålene på selve manuset. Sett dem inn i en mindre skrift eller i en egen kolonne, slik at blikket ikke hopper mellom dem når du leser fra skjerm.

Tenk også på hva du gjør når svaret allerede dekker oppfølgingen. Da hopper du over den, og det er helt riktig. Et manus er et støtteverktøy, ikke en plikt til å lese alt.

Det vanskeligste er å lytte mens du leser. Øv derfor på å holde blikket på gjesten i de første sekundene av et svar, og først deretter finne tilbake til arket. Det blir bedre med korte øvelser i par.

• Finnes det to eller tre oppfølginger per spørsmål?
• Er oppfølgingene lett å skille fra hovedspørsmålene?
• Vet du hvilke oppfølginger som kan strykes?

Gå gjennom tre scenarioer før opptaket. Gjesten svarer med ett ord. Gjesten snakker i fem minutter uten å komme til poenget. Gjesten svarer på noe helt annet enn du spurte om. For hvert av dem bør du ha en enkel setning klar.

Ved korte svar fungerer ofte et ber-om-eksempel: kan du ta meg gjennom en situasjon der dette skjedde. Ved lange svar kan du bryte rolig inn med en oppsummering og et nytt spørsmål. Ved svar til siden kan du anerkjenne det gjesten sa og lede tilbake til temaet.

Skriv gjerne disse setningene på et eget ark ved siden av manuset. De er ikke en del av teksten som leses høyt, men de gir deg trygghet.

Sjekk også tidsrammen. Regn gjennomsnittlig svarlengde og multipliser med antall spørsmål. Hvis summen er lengre enn opptaket tillater, må du kutte nå, ikke i redigeringen etterpå.

• Har du en setning klar for korte svar?
• Vet du hvordan du bryter inn høflig?
• Passer antall spørsmål med tidsrammen?

Når alle punktene over er gått gjennom, les hele spørsmålsrekken høyt, med klokke. Merk hvor du snubler, for det er stedet der formuleringen er for tung eller for lang. Skriv om akkurat de stedene og les på nytt.

Send spørsmålene til gjesten i god tid, men la være å sende oppfølgingene. Gjesten bør vite temaene og rekkefølgen, men ikke ha alle detaljene ferdig formulert. Det gir mer levende svar og færre innøvde utsagn.

Be til slutt en annen om å lese gjennom. Et par friske øyne finner ofte spørsmål som er uklare, fordi du selv vet hva du mente. Hvis noen må spørre hva du mente, trenger spørsmålet en omskriving.

Når du kan svare ja på listen, er rekken klar. Hvis du fortsatt tviler på ett punkt, er det bedre å bruke en halv time til på manuset enn å oppdage det midt i opptaket.

• Er rekken lest høyt med klokke?
• Har gjesten fått temaene i forkant?
• Har noen andre lest gjennom?