Hvor langt skal manuset være for et opptak på ti minutter?

Nesten hvert kurs får samme spørsmål i løpet av første uke med redigering: hvor mange sider må jeg skrive for å fylle ti minutter? Det er et godt spørsmål, og svaret er mindre mystisk enn de fleste tror. Det finnes ikke ett tall som passer alle, men det finnes en metode som gir deg et brukbart anslag på få minutter.

Grunnen til at spørsmålet dukker opp, er at mange skriver først og måler etterpå. Da ender de med et manus som er fire minutter for langt, og må kutte under tidspress. Kutting i siste liten gir ofte hakkete tekst der overgangene forsvinner først.

Jeg bruker derfor å snu rekkefølgen. Før du skriver første setning, bestemmer du rammen: hvor lenge opptaket skal vare, hvor mye som er intro, hovedinnhold og avslutning, og hvor mye rom du vil ha til pauser. Da skriver du mot et mål i stedet for å lete etter et sted å stoppe.

De fleste leser rolig høyt med omtrent 120 til 150 ord i minuttet. Det er et nyttig utgangspunkt, men tallet svinger med hvem som leser, hvor kjent stoffet er og hvor mange tall, navn og fagord som står i teksten. En tekst full av tall tar merkbart lenger tid enn en forteller-tekst med samme ordtall.

Derfor ber jeg deltakerne finne sitt eget tall. Les et ferdig avsnitt høyt i vanlig tempo, ta tiden, og del antall ord på sekundene. Gjør det med to ulike tekster, og bruk gjennomsnittet. Det er ditt tall, ikke et tall fra en tabell.

Husk også at lesing foran kamera ofte går litt saktere enn lesing ved skrivebordet. Nervøsitet, pauser og små omtak spiser tid. Legg derfor inn en margin på ti prosent, slik at du ikke havner i tidsnød i selve opptaket.

• Les et avsnitt høyt og ta tiden med stoppeklokke
• Regn ut ditt eget ord-per-minutt-tall
• Legg til ti prosent margin for pauser og omtak

Start med å telle ord i hele manuset. De fleste tekstprogrammer viser ordtallet nederst på siden. Del tallet på ditt eget ord-per-minutt-tall, og du har et første anslag. Er anslaget over rammen, vet du hvor mye som må vekk før du har brukt energi på å pusse setninger du uansett kutter.

Deretter leser du hele teksten høyt med klokken på, uten å stoppe for å rette. Noter tiden per del: intro, hovedinnhold, avslutning. Ofte viser det seg at én del tar mer plass enn planlagt, og da er det den delen du strammer inn, ikke alt jevnt.

Til slutt leser du den kuttede versjonen på nytt. Tiden skal nå ligge litt under rammen, ikke nøyaktig på den. Et manus som går rett i mål på papiret, sprenger rammen i studio, fordi det alltid skjer noe underveis som koster sekunder.

Når teksten er for lang, er fristelsen å fjerne hele setninger fra midten. Prøv heller å se etter gjentakelser først. Mange manus sier det samme to ganger, én gang i innledningen til en del og én gang i oppsummeringen av den. Fjern den ene.

Neste steg er innskutte forbehold og fyllord: «egentlig», «som nevnt tidligere», «det er viktig å understreke at». De fleste kan strykes uten at meningen endres, og setningen blir lettere å si høyt. Se også etter lange setninger med tre ledd som kan deles i to korte.

Overganger og avslutning bør du verne om. De er korte, men det er der seeren eller deltakeren finner veien videre. Kutter du dem, merkes det straks, mens et eksempel mindre i hoveddelen sjelden savnes.

• Gjentakelser mellom intro og oppsummering
• Fyllord og forbehold som ikke bærer mening
• Eksempler som ligger tett på hverandre

I øvelsen vi bruker, får deltakerne et manus på 1 600 ord og en ramme på ti minutter. Med et lesetempo rundt 140 ord i minuttet er det omtrent elleve og et halvt minutt, altså halvannet minutt for mye. Det er et vanlig utgangspunkt, og det krever ikke dramatiske grep.

De fleste finner de halvannet minuttene ved å stryke to gjentakelser, korte ned en lang case-fortelling og slå sammen to nesten like eksempler. Alt i alt går det på omtrent tjue minutter å komme i mål, når man arbeider i den rekkefølgen jeg har beskrevet.

Etterpå leser deltakerne høyt for en partner, som tar tiden. Ofte ender de på ni minutter og førti sekunder. Det er akkurat det vi vil ha: litt luft på slutten, slik at opptaket kan ta en pause eller et omtak uten at rammen sprenges.

Noen ganger holder ikke ordtallet som mål. Et manus med mye pausing, for eksempel foran en demonstrasjon eller et skjermbilde, vil ta lenger tid enn ordene tilsier. Da må du legge inn tid direkte i manuset, gjerne som en markering med antall sekunder, slik at den som leser vet at det er plass til en stille pause.

Det samme gjelder intervjuer. Der styrer gjesten tiden, ikke du. Planlegg derfor spørsmålene med litt færre enn du tror du trenger, og ha to eller tre oppfølgingsspørsmål i reserve som du kan droppe uten at samtalen mister retning.

Regelen jeg gir deltakerne, er enkel: mål alltid med klokke, aldri med magefølelse. Magefølelsen sier at tre sider er ti minutter. Klokken sier noe annet, og klokken har rett.