Fem vanlige feil i webinarintroen og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen i utkastene jeg leser, er at verten bruker det første minuttet på seg selv. Tittel, bakgrunn, arbeidsplass og tre tidligere prosjekter kommer før noen har fått vite hva webinaret handler om. Deltakerne har satt av tid fordi de vil ha svar på noe bestemt, og de merker raskt om åpningen kommer til poenget.

Presentasjonen av verten trenger ikke å være lang. Én setning om hvem du er og hvorfor du kan akkurat dette temaet, er som regel nok. Resten hører hjemme i en kort tekst ved siden av opptaket, ikke i det talte manuset.

I kurset ber jeg deltakerne stryke alt i åpningen som ikke hjelper lytteren å bestemme seg for å bli. Det som er igjen, blir ofte halvparten så langt og mye lettere å si høyt.

• Én setning om hvem du er, ikke et helt CV
• Tema først, vert deretter
• Spør deg selv hva lytteren trenger å vite akkurat nå

Mange åpner med at webinaret «handler om kommunikasjon» eller «gir en innføring i» noe. Det er riktig, men det sier lite. Lytteren skal kunne gjenfortelle temaet til en kollega med én setning etter å ha hørt åpningen, og da må temaet være så konkret at det kan avgrenses.

Prøv å skrive temaet som et lite løfte om hva som er klart ved slutten. «Etter denne timen kan du sette opp en møteinnkalling som folk faktisk svarer på» er langt tydeligere enn «vi snakker om møtekultur». Løftet må være noe du faktisk dekker, ellers faller tilliten før du er halvveis.

Les setningen høyt for en kollega og spør hva hun tror hun lærer. Hvis svaret avviker fra det du mente, er temaet fortsatt for vagt.

• Skriv temaet som det lytteren kan gjøre etterpå
• Unngå ord som «innføring», «generelt» og «litt om»

Agenda er et tredje sted det ofte skjærer seg. Verten leser opp fem punkter på rad, med samme rytme og samme tonefall, og ingen husker mer enn det første. Et manus som fungerer på papir, kan være tungt å lytte til.

Begrens deg til tre ledd, og bind dem sammen med korte overganger: først ser vi på, deretter, og til slutt. Sier du hvor lenge hver del varer, får lytteren en følelse av ramme, og det gjør det lettere å følge med uten å se på klokka.

Hvis agendaen er lengre enn tre ledd, er det som regel to webinarer. Det er bedre å si det enn å presse alt inn i én time og la siste del bli forhastet.

• Maks tre ledd i den talte agendaen
• Bruk ord som binder leddene sammen, ikke tall
• Nevn omtrent hvor lang tid hver del får

Setninger som ser pene ut på skjermen, er ofte vanskelige å si. Lange innskutte leddsetninger, ord med mange konsonanter på rad og parenteser med tilleggsinformasjon tvinger verten til å ta pusten på feil sted. Det hører publikum, selv om de ikke vet hvorfor det låter litt stivt.

Skriv korte setninger og la tanken få avslutte seg før neste starter. Når manuset skal leses fra teleprompter, hjelper det å sette ett tankeskifte per linje, slik at blikket ikke mister stedet. Det samme gjelder tall og navn: skriv dem slik du vil si dem.

Gjør alltid en prøvelesing før du er fornøyd. Alt du snubler i, er et signal om at teksten bør omskrives, ikke at du bør øve mer.

• Én tanke per setning
• Skriv tall og navn slik de skal uttales
• Merk steder der du naturlig tar pusten

Mange deltakere tror åpningen er på to minutter, men leser den først høyt når opptaket allerede er i gang. Da viser det seg at den tar nesten fire. Lesetempoet i et manus er ofte tregere enn man tror, og pauser kommer i tillegg.

Ta tiden med stoppeklokke på en rolig opplesning, og regn med at du leser litt langsommere foran kamera enn ved skrivebordet. Kommer du over to minutter, må du ikke snakke raskere. Stryk heller et ledd, og vurder om det du fjerner faktisk ble savnet.

Det er bedre å ende på halvannet minutt og gå rett til innholdet enn å bruke hele tiden på noe deltakerne ville klart seg uten.

• Les høyt med stoppeklokke før opptaket
• Kutt innhold, ikke tempo

Til slutt: mange åpninger bare stopper. Verten har sagt det hun hadde skrevet, og så blir det en liten stillhet før første fagpunkt. Overgangen mellom åpning og innhold er en del av åpningen, og den bør skrives ut like nøye som resten.

En enkel regel er å avslutte med en setning som peker rett på neste handling: «La oss begynne med det vanligste utgangspunktet.» Da vet lytteren at nå starter innholdet, og verten har et naturlig sted å fortsette fra uten å improvisere.

Sjekk til slutt at første setning i hoveddelen faktisk svarer på det åpningen lovet. Hvis ikke, enten justerer du løftet eller rekkefølgen.

• Avslutt med en setning som peker videre
• Kontroller at hoveddelen svarer på løftet i åpningen